Elle – et motemagasin eller reklamebrosjyre?

Etter at Kristiane snakket så varmt om Elle Norge forrige mandag, hår jeg gått hele uken å tenkt over mitt eget forhold til Elle (Elle USA vel og merke). For dere som ikke fikk med dere hva Elle er, så der det et av verdens ledende motemagasin som dekker viktige arrangementer verden over.

I fjord høst fikk jeg et Elle abonnement av mamma, jeg har nå fått dette magasinet vær måned i nesten et år. Jeg er ikke helt sikker på om dette har vært månedens høydepunkt eller irritasjonspunkt? I flere måneder har jeg satt meg ned for å kose meg med en stor kopp te og dette så kalte ”fantastiske” motebladet. Jeg jobber meg igjennom flere sider med reklame før jeg kommer til noe som ligner bokstaver og kanskje noe interessant å lese om, men hvor jeg etter hvert finner ut at det bare er en av tåpelige reklamene for elle.com (som er internettsiden til magasinet). Når jeg omsider har kommet meg til sidene med artikler og bilder fra photoshoots , blir jeg gjentatte ganger avsporet med tåpelige reklamer. Hvor flere av dem har kjøpt seg til tykkere sider så vi lettere skal ufrivillig havne på denne siden. Jeg er bombesikker på at jeg har mistet flere spennende artikler og bilder på grunn av dette.

En annen ting som irriterer meg er tekstoppsettet, måten redaksjonen bruker fonter (skrifttyper) på og dropper å bruke marg på flere innlegg. Det er en ”gyllen regel” for hvordan man skal bruke fonter, og den sier at man ikke skal bruke flere enn tre typer per artikkel. Men Elle klarer å bruke opptil flere forskjellige typer, som skaper uryddighet og kaos. De velger også å bruke så liten marg som overhode mulig i noen av deres faste spalter, dette fører til at jeg får klaustrofobi og velger å droppe å lese artikkelen.

Hvordan kan man like et magasin som består av 70 % reklame? Selv om jeg elsker innholdet og reportasjene, klarer jeg ikke å sette meg og kose meg Elle. Jeg får følelsen av at jeg drukner i reklame. Så jeg anbefaler på det sterkeste å ikke kjøpe Elle nestegang du skal kjøpe deg et blad.

Elle – et motemagasin eller en reklamebrosjyre?

Etter at Kristiane snakket så varmt om Elle Norge forrige mandag, hår jeg gått hele uken å tenkt over mitt eget forhold til Elle (Elle USA vel og merke). For dere som ikke fikk med dere hva Elle er, så der det et av verdens ledende motemagasin som dekker viktige arrangementer verden over.

I fjord høst fikk jeg et Elle abonnement av mamma, jeg har nå fått dette magasinet vær måned i nesten et år. Jeg er ikke helt sikker på om dette har vært månedens høydepunkt eller irritasjonspunkt? I flere måneder har jeg satt meg ned for å kose meg med en stor kopp te og dette så kalte ”fantastiske” motebladet. Jeg jobber meg igjennom flere sider med reklame før jeg kommer til noe som ligner bokstaver og kanskje noe interessant å lese om, men hvor jeg etter hvert finner ut at det bare er en av tåpelige reklamene for elle.com (som er internettsiden til magasinet). Når jeg omsider har kommet meg til sidene med artikler og bilder fra photoshoots , blir jeg gjentatte ganger avsporet med tåpelige reklamer. Hvor flere av dem har kjøpt seg til tykkere sider så vi lettere skal ufrivillig havne på denne siden. Jeg er bombesikker på at jeg har mistet flere spennende artikler og bilder på grunn av dette.

En annen ting som irriterer meg er tekstoppsettet, måten redaksjonen bruker fonter (skrifttyper) på og dropper å bruke marg på flere innlegg. Det er en ”gyllen regel” for hvordan man skal bruke fonter, og den sier at man ikke skal bruke flere enn tre typer per artikkel. Men Elle klarer å bruke opptil flere forskjellige typer, som skaper uryddighet og kaos. De velger også å bruke så liten marg som overhode mulig i noen av deres faste spalter, dette fører til at jeg får klaustrofobi og velger å droppe å lese artikkelen.

Hvordan kan man like et magasin som består av 70 % reklame? Selv om jeg elsker innholdet og reportasjene, klarer jeg ikke å sette meg og kose meg Elle. Jeg får følelsen av at jeg drukner i reklame. Så jeg anbefaler på det sterkeste å ikke kjøpe Elle nestegang du skal kjøpe deg et blad.

Norsk språkdebatt på 1800-tallet

Peik på samanhengen mellom språk og nasjonsbygging.

Gjennom alle tider har språket vært en viktig del av en nasjonalbygging, og av en nasjonalfølelse til et samlet folk. Språkdebatten i Norge har vitnet om dette. På 1800-tallet var de norske myndighetene sterkt enige om at nasjonalfølelsen var noe av det mer viktige, og språket var selvsagt en en påvirkende faktor som spilte stor rolle, både for myndighetene og for det norske folket. Minoriteter ble undertrykket, og samene er et godt eksempel på dette, ettersom de ble tvunget til å benytte seg av det norske språket, og hvor barn av samer måtte være elever ved skoler som kun praktiserte landsmål/riksmålet.

Gjør greie for korleis romantikken som åndsretning både var utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-talet.

Språkstriden dreide seg om hvorvidt et språk skulle tilpasses overklassen og borgerskapet, eller generelt det norske folk, inkludert arbeiderklassen og liknende. Nasjonalromantikken og romantikken førte med seg en trend som tidligere hadde regjert i Europa, som mente at det norske folket måtte samles, under en kultur, et språk, en historie og samme tradisjoner.


Forklar kva Asbjørnsen og Moe sine eventyrsamlingar fekk å seie for utviklinga av det norske bokmålet.

Når Asbjørnsen og Moe skrev ned heftet "Norske folkeeventyr", benyttet de seg i hovedsak av det vanlige danske skriftspråket. Disse to herrene, satte igang Wergelands tankesett ut i praksis, og la frem et program for fornorking av det danske skriftspråket. Mange mener at dette hadde mye å si for utviklingen av det norske bokmålet.

Teikn eit portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk fornorskingslinja? Finn teksteksempel.

Knud Knudsen var en husmannsson fra Agder, som var den som kom til å kjempe mest for fornorskingen av det danske skriftspråket. Han bodde for det meste i Kristiania, og var lenge ungkar. Han ønsket å reformere dansken, slik som Wergeland ønsket på 1830-tallet.

Teikn eit portrett av Ivar Aasen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempel.

Ivar Aasen var en bondesønn fra Sundmøre, og viet hele sitt liv til arbeidet om å endre det norske språket til noe som ble landt landsmålet. Det var en blanding av flere dialekter i hovedsak fra nord- og vestlandet.
Han, som Knudsen, var ungkar store deler av livet og bodde i Kristiania.
Diktere som Aasmund Olvasson Vinje og Arbe Garborg er kjente diktere og forfattere som støttet Aasens arbeid.


Gjør greie for rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869. Kva var bakgrunnen, kven deltok og kva blei resultatet?

Svensk og dansk mistet fotfestet og samarbeidet mellom de to språkene misket, dette var noe man ikke ønsket skulle skje, og det resulterte i et rettskrivingsmøte i Stockholm i 1969, hvor Knudsen og Aasen var representanter. De var begge ivrige skandivanister.

Kva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?

Jamnstillingsvedtaket, eller likestillingsvedtaket gikk ut på at landsmål og riksmål skulle bli sidestilt, og dette hadde blant annet stor begydning for elevene som gikk på skolen, fordi dette innebarte at elevene både måtte lære se gå skrive / delvis uttale både riksmål og landsmål.

I 1878 blei det vedtatt at ?Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog?. Kva var grunnane til det?

Dette innebar at lærern ikke skulle lære elevene riksmålet / bokmålet, men elevenes egen dialekt og språk. Grunnene for vedtaket var at det var pedagogisk riktig, avstanden mellom de ulike dialektene var stor, og man ønsket at elevene fikk smake på det lokale språket.

Modernismen

Forfattere i modernismen brøt gjerne med tradisjonelle uttrykksformer, og var preget av eksperimentering, kunstnerisk frigjøring og fremtidstro. Modernismen betegner et totalt brudd med alle stilepoker i datiden.

Knut Hamsun (1859−1952)

1. Hva er bakgrunnen for at forfattere og kunstnere bryter med tradisjonell form rundt 1890?
Bakgrunnen for dette er at enkelte kunstnere og forfattere begynte å uttrykke skepsis, angst og pessimisme ovenfor samfunnsutviklingen.de følte seg fremmedgjort i verden som de opplevde som kald og kaotisk.

2. Gi en kort presentasjon av Knut Hamsun.
Knut Hamsun regnes som en av de 20. århundrets mest innflytelsesrike litterære personer, og står for mange som presonen bak opphavet til den moderne roman.Gjennom sin 70 år lange karriere skrev Hamsun (1859-1952) romaner, diktsamlinger, noveller, skuespill, reisekildringer, essayes og debattartikler. Han er mest kjent som mannen bak Sult (1890). For Markens grøder (1917) ble han belønnet med Nobelprisen i 1920.

3. Hva er bakgrunnen for betegnelsen nyromantiker på Hamsun?
Hamsun er en nyromantiker fordi tekstene hans var fulle av natur og følelsesskildringer. Han skrev også subjektivt, som var typisk for nyromantikere, som forklarte hvordan han så ting i sitt eget hode.

4. Presenter romanen Sult.
Romanen Sult er skrevet i jeg-form, og handler om en mann som prøver å livnære seg som forfatter i Kristiania. Han lever på sultegrensen, men prøver konstant å holde verdigheten oppe. Hver gang noe holder på å gå galt for han, og han er sikker på at hans skal dø av sult eller bli gal, er det noe som redder han. Boken handler om hovedpersonens refleksjoner, stemningsliv, fantasier og uforutsette innfall.

5. Pek på modernistiske trekk i romanen Sult.
I romanen Sult uttrykker hovedpersonen skepsis og angst. Romanen virker kald og dyster. Modernisme legger vekt på menneskenes evne til å forandre eller forbedre sine omgivelser. Hovedpersonen i romanen sulter konstant, noe som gjør at han innbiller seg hendelser som ikke har skjedd. Et eksempel på dette er episoden hvor han møter en dame på gaten, som han sier har mistet en bok, når dette ikke er tilfellet.

Filmanalyse

Filmen forteller en historie om en narkoman som går på avvendingskur. Dette takler han ikke, derfor oppsøker han en dealer og får å få tatt ett til skudd. Gutten tålte ikke dette og svever mellom liv og død. Han blir forlatt utenfor sykehuset, men blir reddet av sykehuspersonellet. Vi ser senere at foreldrene henter ham, men jeg får en følelse av at det kommer til å skje lignende hendelser senere i filmen.

I filmklippet er det brukt mange nærbilder som et virkemiddel, regissøren har også valgt å se deler av filmen ut ifra hovedpersonens øyne. Dette gir oss en sterkere følelse av at vi er med i handlingen i filmen.

Musikken som er brukt i filmen er rolig og trist, virkningen musikken gir oss er en følelse av at det kommer til å skje noe tragisk.

Filmfortellinger skiller seg fra skjønnlitterære fortellinger ved at man kan dikte og fantasere rundt historien når man leser; hvordan miljøet er og hvordan personene ser ut. Mens når man ser på en film er handlingen planlagt og alt er visualisert. Dette kan både være negativt og positivt.

Jeaques Rousseau - ”tilbake til naturen”

Det den franske filosofen Jeaques Rousseau anses som opphavsmannen til utsagnet ”tilbake til naturen”. Han hevdet at den moderne sivilisasjonen førte til at folk ble mer egoistiske og opptatt av det matrealistiske. Han mente at menneskene skulle leve mer i pakt med naturen, slik de gjorde i tidligere tider.Han hevdet at den beste tilværelsen for individet var en naturtilstand, som de nå som følge av samfunnsutviklingen hadde forlatt. Dette kan vi se som et negativet syn på moderniseringen.Samtidig var han en forkjemper for en videreutvikling av samfunnet hvor goder og muligheter ble mer rettferdig fordelt til folket. Han kan med dette ses som både moderne og antimoderne.

Vi kan med utgangspunkt i Rosseau hevde at romantikken både inneholdt moderne og anti-morderne ideer. Man ville utvikle samfunnet videre og avskaffe privilegier som adelen og godseierne hadde. Filosofene og samfunnskritikerne hadde ideer om at folk er født frie og at alle mennesker er like mye verdt. Det vokste frem en tankegang om at makten ikke burde ligge hos det eneveldige minaret, men hos folket. Man hadde tro på opplysning, og fremskritt samtidig som man ville tilbake til et samfunn hvor menneskene levde mer i pakt med naturen.

En av norges viktigste diktere innen romantikken, Henrik Wergeland hadde også synspunkter som passet inn i det moderne prosjekt. Ved å ta utgngspunkt i artikkelen Dovenskab i Regnveir kommer det tydelig frem at Wergeland tror på ideen om kunnskap. Han mener at alle skal kunne få muligheten til å studere, slik at vi kunne utvikle landet vårt. Wergeland poengterer også at det er viktig med hygiene,som er en moderne tanke.

"Meg selv" av Henrik Wergeland

Diktet ”meg selv” av Henrik Wergeland ble utformet til et forsvar mot en anonym skribent i avisen Morgenbladet, skribenten hadde uttalt seg om at Wergeland var ”oppirret og i slet lune” , med andre ord mente journalisten at han var en irritabel forfatter og at han ofte var i dårlig humør. I diktet søker Wergeland å beskrive seg selv som person og forfatter. Han fremstiller seg selv som en glad person som slettes ikke er tungsinnet, men som også må få uttrykke sinne og si ifra om at ikke alt er bra i samfunnet. Wergeland søker å få frem at han ikke kommer i ubalanse av å lese artikkelen, dette bryr han seg lite om.

Oppsettet av dikte er fritt. Grunnen til at Wergeland valgte et slikt oppsett tror jeg bevist, for å bruke det som ett hjelpemiddel for å motbevise at han var en irritabel og konservativ dikter. Diktet har 21 strofer og de fleste av strofene består av to linjer. Selv om diktet ikke har enderim så har det lydlikhet mellom konsonantene, denne dikt formen blir kaldt for allitterasjon.

Tematikket i dette dikte er å bevise at han har et positivt syn på livet, og at han ikke bryr seg om avisens artikkel.

Som en romantikker brukte Wergeland mang virkemidler hvor han trekker inn ulike naturbilder. Et eksempel på det er når han sammenligner seg med en bekk i strofe 12, vi kan tolke dette som at han spør hvorfor han ikke får lov til å blir irritert, når bekken får lov til å bruse når den går igjennom steinene. Dette er også et bilde på at mennesker må få lov til å være provosert en gang i blant. Symbolbruken i diktet er også hentet fra naturen, noen eksempler på dette er solen, himmelen, perler i mitt hjerte.