Filmen forteller en historie om en narkoman som går på avvendingskur. Dette takler han ikke, derfor oppsøker han en dealer og får å få tatt ett til skudd. Gutten tålte ikke dette og svever mellom liv og død. Han blir forlatt utenfor sykehuset, men blir reddet av sykehuspersonellet. Vi ser senere at foreldrene henter ham, men jeg får en følelse av at det kommer til å skje lignende hendelser senere i filmen.
I filmklippet er det brukt mange nærbilder som et virkemiddel, regissøren har også valgt å se deler av filmen ut ifra hovedpersonens øyne. Dette gir oss en sterkere følelse av at vi er med i handlingen i filmen.
Musikken som er brukt i filmen er rolig og trist, virkningen musikken gir oss er en følelse av at det kommer til å skje noe tragisk.
Filmfortellinger skiller seg fra skjønnlitterære fortellinger ved at man kan dikte og fantasere rundt historien når man leser; hvordan miljøet er og hvordan personene ser ut. Mens når man ser på en film er handlingen planlagt og alt er visualisert. Dette kan både være negativt og positivt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar